Medfølgende programvare kan enten være et sett med enkelt programvare som selges sammen, eller ett eller flere programmer som selges sammen med en maskinvare. Vanlige typer medfølgende programvare inkluderer operativsystemer, verktøy og tilbehør som selges med stasjonære eller bærbare datamaskiner, samt mobile enheter. Andre typer medfølgende programvare er flere programmer som selges som en enkelt programvaretjeneste eller produkt som kan gi mer enn én bruk.

Datalagring er registrering av informasjon i et lagringsmedium. Håndskrift, fonografisk opptak, magnetbånd og optiske plater er alle eksempler på lagringsmedier. Noen forfattere foreslår til og med at DNA er en naturlig datalagringsmekanisme. Opptak kan utføres med praktisk talt alle former for energi.

Kryptering er metoden som informasjon konverteres til hemmelig kode som skjuler informasjonens sanne betydning. Vitenskapen om å kryptere og dekryptere informasjon kalles kryptografi.

I databehandling er ukrypterte data også kjent som ren tekst, og krypterte data kalles chiffertekst. Formlene som brukes til å kode og dekode meldinger kalles krypteringsalgoritmer, eller chiffer.

For å være effektiv inkluderer et chiffer en variabel som en del av algoritmen. Variabelen, som kalles en nøkkel, er det som gjør en chiffers utgang unik. Når en kryptert melding blir fanget opp av en uautorisert enhet, må inntrengeren gjette hvilket chiffer avsenderen brukte for å kryptere meldingen, samt hvilke nøkler som ble brukt som variabler. Tiden og vanskeligheten med å gjette denne informasjonen er det som gjør kryptering til et så verdifullt sikkerhetsverktøy.

Kryptering har lenge vært en måte å beskytte sensitiv informasjon på. Historisk sett ble det brukt av militære og regjeringer. I moderne tid brukes kryptering for å beskytte data som er lagret på datamaskiner og lagringsenheter, samt data som sendes over nettverk.